Reisebrev fra skogbrannområdet down under. Kjetil, som går under kallenavnet Chet forteller her om sine opplevelser
Har idag måtte avbryte dagens oppdrag i skogen pga styrtregn, vind og vanskelige veiforhold, så ble tid til en liten status. Er litt over halvveis i oppdraget som frivillig gjennom Team Rubicon. Vi er sju norske frivillige her i delstaten New South Wales, og området er som en krigssone. I nærområdet her har rundt 400 hjem brent ned og flere omkommet, også brannfolk.
Vi hadde 45-46 grader første par dagene, ellers vært fint med 25-30. Første dagene regnet det aske over oss fra branner 5-15 km fra oss og himmelen vært mørkerød og grå, men ellers har vind klarnet godt opp.
Dagen starter 06 hele uka og er som regel ferdig med oppsummering rundt 18-19 tiden. Arbeidet går i hovedsak på å bistå de som har mistet alt. Svært mye felling av trær som utgjør fare for eieren og rydding av plattinger/nedbrente hus så de kan reise telt eller plassere campingvogn. Hjelper også veteraner med å lete etter medaljer i ruinene hvis mulig. Mye hule trær her, da termitter gjør rom for innvendig brann. Vi har flere ganger funnet dyr inni hulrommene med motorsaga..
En minitornado ødela teltet vårt, så sover nå på feltseng i sovesal. Australia har de ti giftigste slangene i verden, og de er alle her. Kummerlig, må sjekke toalett og dusj for giftige edderkopper og slanger hver gang. Jeg brukte 63 timer reise fra Haugesund til brannområdet i Cobargo. Tungt fysisk arbeid, men det som gjør sterkt inntrykk er enkelthistoriene til de vi møter. Har debrief hver ettermiddag.
En av de historiene som har gjort sterkt inntrykk er trebarnsfaren Tony som bor ute i bushen med familien sin. Han ble igjen nyttårshelgen for å vanne den flotte eiendommen og redde huset. Han så brannen komme på neste ås, men med fart på 40 km/t brukte den få minutter på å kaste «fire balls» og omringe han og hundene. Klærne og håret hans tok fyr, og han reddet seg ved å kaste seg i et lite basseng. Flere av hundene døde, men en overlevde. Tony ventet lenge på hjelp, men hadde alvorlige brannskader på bena og armene og gikk til slutt 9 km gjennom brannområdet på egenhånd for å få hjelp. De mistet alt i brannen, inkludert hus og 15 biler, og har fått ei lita campingvogn inntil videre. Minste barnet på 7 år er dessverre traumatisert og trenger tid.
Vi hjalp med å felle farlige trær rundt huset og ryddet plass på platting for campingvogna, og ikke minst tok oss tid til å høre deres historie. Tony er fra før ufør etter alvorlig trafikkulykke for ti år siden, så dette gjør det vanskelig for familien. Det er vanskelig å be om hjelp, men vi gir de rammede så stor respekt at de er svært takknemlige når vi drar.
Idag er det oversvømmelser flere steder i delstaten og stengte veier, så det svinger. Tordenstormer er meldt det neste døgnet.
Take care! Forstår det er friskt vær hjemme også.
