Det samler seg frivillige i alle Norges kommuner, det kjøres rundt fra dør til dør med privatbiler for å samle inn donasjoner fra naboer og kjente. Vi sniker oss kanskje unna dugnaden i bofellesskapet et og annet år, men dugnader som denne tar vi på ramme alvor. Det er ikke bare privatpersoner som hiver seg med. Alle strekker ut en hånd for å bidra.
I dag fikk vi veldig gode nyheter fra Møre og Romsdal fylkeskommune. De har allerede vært til stor hjelp med vårt arbeide for befolkningen i Ukraina. Nå løyver fylkeskommune direktøren 350.000 for å dekke utgiftene for den humanitære innsatsen fra ansatte ved yrkessjåførutdannelsen på Kristiansund videregående skole. På grunn av at det haster å hjelpe de mest sårbare flykningene har fylkeskommunedirektøren gått inn for å dekke utgiftene til dette selv frem til en endelig avklaring kommer 04. April.
Når vi reiste ned til Polen på vår første tur alle hender har en skjebne 16. Mars ble det så ekstremt tydelig hvor mye vårt arbeid trengs. En frivillig aktør med proffesjonelt utformet konsept som fører til en trygg og god reise for de som har måttet flykte.
Med dette betydelige bidraget fra Møre og Romsdal skal vi fortsette å jobbe for å hjelpe Ukrainske flyktninger med å komme seg til Norge. Gratis, komfortabelt og med hjertevarme. Dette vil føre til et mye større handlingsrom og gir muligheten til å hjelpe så mange flere! Vi skal jobbe hardt for å hjelpe så mange som vi kan, vi skal berøre liv og hjelpe foreldre og barn til å finne tilbake til en hverdag, en fremtid.
Vi samarbeider med flere organisasjoner både her hjemme og i Polen for å gjennomføre våre oppdrag så kostnadseffektiv som mulig. Vi har avtaler som gjør at vi kan fylle bussene med medisinsk utstyr før vi reiser ned til Polen og levere det til organisasjoner som har kapasitet og nettverk til å distribuere det, både i Polen og inne i Ukraina.
Vi har kontakter med organisasjoner som informerer flyktninger om når vi kommer for å hente så de er forberedt på å reise og vi får informasjonen vi trenger. Vi registrerer alle detaljene til passasjerene våre under reisen så mottak i Norge har all informasjon før vi i det hele tatt ankommer landet.
Vi sørger for at bussen har tepper og puter, mat og vann og vi stopper og spiser sammen så vi vet at alle får i seg mat. De vi har med seg er bekymret for mye, økonomi er selvsagt også noe de må tenke på. De har ikke jobb lenger, de har ikke et hjem lenger. Så på våre turer skal de ikke bruke en eneste krone og de skal ikke være sultne eller kalde. Det koster litt, vi bruker penger som en tenåring med pappas visakort nå, så fort det er nok penger til en tur trommer vi sammen alle ressurser, fyller opp busser med donasjoner og godt personell og kjører ned.
Frivilligheten har hatt en naturlig nedgang under koronapandemien, men den er fortsatt sterk. Norge er verdensmester i privat initiativ. Det samler seg en gjeng med forskjellige egenskaper, kunnskaper og diagnoser i en buss i Oslo. De 6 oransjekledde kommer fra forskjellige landsdeler, har forskjellig bakgrunn og har forskjellig alder, livssyn og meninger, men deler de samme verdiene og har et brennende ønske om å hjelpe.
Det er disse 6 som skal reise til Polen med alt vårt innsamlede materiale og hente flyktninger fra Ukraina hit til Norge. Det er disse 6 som bli mest synlig for flyktninger, i media, på sosiale plattformer. Men bak de 6 står det flere tusen andre som fortjener å bli løftet frem, holdt høyt og motta et rungende takk! For uten alle de som ikke er med på tur hadde vi ikke hatt mulighet til å hjelpe.
Så mange privatpersoner har bidratt med donasjoner! Bedrifter og organisasjoner har lånt bort busser og lagerplass, gitt ansatte fri på kort varsel og spandert bensin og fergereiser. Alle skal ha takk, og vi skulle ønske vi kunne vise frem takknemligheten til de som kommer til Norge. Tusen takk!
